Hei! Din nettleser er utdatert og støttes ikke av våre nettsider. Heldigvis er det enkelt å oppgradere!
Klikk her for å bytte til en moderne og sikker nettleser

Skriftstørrelse

Aleris

- Det viktigste for meg er å være en bidragsyter

Torstein Lerhol tilbringer hele døgnet i en rullestol, men 32-åringen er både Senterparti-politiker og avdelingsleder.

Krav på personlig assistent

Som ettåring ble Torstein fra Vang i Valdres diagnostisert med spinal muskelatrofi. Sykdommen sørget for at han sitter i rullestol, og han trenger hjelp til alle daglige gjøremål. Derfor møter du alltid Torstein akkompagnert av en personlig assistent.

Torstein Lerhol med sin Aleris-BPA.

Torstein Lerhol er fornøyd med å kunne bidra til samfunnet.

I 2000 ble det lovfestet at alle kommunene i Norge skal ha tilbud om BPA (brukerstyrt personlig assistanse), og via Aleris jobber Torstein med å legge til rette for at BPA-mottakere skal få det de trenger. Han er lidenskapelig opptatt av at alle som har behov og krav på hjelp skal få vite om tilbudet om brukerstyrt personlig assistanse.

Ble aldri forskjellsbehandlet

Han poengterer at det finnes like mange ulike behov som det finnes mennesker med dem.

- Noen trenger kanskje bare hjelp til å komme i gang om morgenen, mens andre må ha en assistent i nærheten døgnet rundt. Jeg befinner meg helt i den ene enden av spekteret, og utnytter dermed BPA-ordningen maksimalt.

Til tross for sykdommen anser han seg selv som privilegert – både fordi han vokste opp i en kommune som hadde råd til å gi ham all hjelpen han trenger, men også på grunn av hvordan han ble behandlet i oppveksten.

- Jeg har tre søsken, og foreldrene mine har ikke gitt meg noen særbehandling. Familien min oppdro meg til å bidra, og det er målet mitt hver dag. Jeg har aldri vært utsatt for mobbing, og på skolen gikk jeg i samme klasse som resten.

- BPA er god samfunnsøkonomi

Etter videregående tok Torstein lærerutdanning, og han er lektor med mastergrad i historie. Som adjunkt var det vanskelig å finne en arbeidsgiver som klarte å se mennesket bak funksjonshemmingen, men det har altså ikke stoppet ham. Han har hele tiden vært drevet av et ønske om å gi tilbake til samfunnet, noe som også gjenspeiles i valget av utdanning.

- Det viktigste for meg er å være en bidragsyter. Jeg har fått så mye av samfunnet, og jeg skal faen meg dø i forsøket på å betale tilbake.

Det er i denne ånden han trekker frem den utvidede samfunnsnytten til BPA. Det handler nemlig om mer enn å hjelpe enkeltpersoner.

- Behovet, representert ved alle de som trenger praktisk bistand i dagliglivet, er der uansett. Med BPA-ordningen blir regnestykket for kommunen mye penere, for det koster nemlig mindre å ha en assistent døgnet rundt enn hva kommunen må betale for en sykehjemsplass. Det er god samfunnsøkonomi.

Selvstendighet og frihet via personlige assistenter

Når man finner en person som er så engasjert i dette som Torstein, er det ikke så rart at Aleris tilbød ham stillingen som avdelingsleder for nettopp BPA. Han sier at tilbudet om jobben som avdelingsleder var en mulighet han ikke kunne takke nei til.

- Det sier mye om menneskesynet deres når de faktisk ser på meg som en ressurs. Jeg føler meg ikke annerledes hos Aleris, og det er akkurat slik jeg vil ha det.

Han er på ingen måte beskjeden når han skal beskrive hva brukerstyrt personlig assistanse har å si for hverdagen til de med behov. I tillegg til superlativene er det spesielt to ord som vektes tyngre enn resten; frihet og selvstendighet.

- BPA gjør oss selvstendige, og det gir oss en frihet som ikke ville ha vært mulig ellers.

Han introduserer også begrepet «individuell frihetsfølelse», og forklarer med at vi alle har ulike behov som må dekkes for at vi skal føle på friheten. Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse sørger for frihet fra nede på detaljnivå og opp til de store tingene.

- For noen er det frihet nok å få muligheten til å gå på do når behovet melder seg, mens for andre ligger lista der at man kan være i arbeid. Det er ting de fleste tar for gitt, som å kunne møte venner på kafé.

Alle har noe å bidra med

Det han peker på her er på mange måter essensen av hensikten til BPA. Det handler om å la folk leve så normalt som mulig, benytte ressursene de innehar og ikke stue vekk mennesker som alltids kan bidra med noe.

Kanskje det er noe i drikkevannet i Vang som skaper folk med en spesiell innstilling, men det er mer sannsynlig at det handler om hvilke muligheter man får. For Torstein har det alltid handlet om å gi tilbake til samfunnet, og nå gjør han nettopp det – både over skatteseddelen og gjennom sitt arbeid med BPA i Aleris Ungplan BOI.

Ta kontakt

Relaterte artikler

Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre siden for våre brukere. Les mer om hvordan vi bruker det her.